Eivind Myklebust

The moments do somersaults
Into eternity
Cling to their coattails
And beg them to stay

I dag tidleg på jobb såg eg “Til Huttetuenes Land”. Litt spesielt, sidan det siste eg gjorde i går kveld var å sjå same film (riktignok den engelske versjonen). Det var eigentleg fint å sjå den på nytt så fort (då kan ein endåtil unne seg ein liten blund i kinomørkret). Eg likar særskilt godt den scena der Max vert rasande og ropar og skrik og spring ut, langt vekk og bort (lydsporet her er ein song av Karen O & the Kids som har i seg den gode typen Animal Collective-galskap (og ikkje den dårlege, som kanskje oftast kjem fram)). Han vil sjølvsagt aldri kome tilbake, og gir seg til å skrike og rope på manisk vis inne i ein liten skog. Brått stoppar han ropinga og alt blir heilt roleg, og han ser ein liten båt med segl på på eit roleg vatn som strekk seg til horisonten, og sikkert endå lengre, og kva anna kan ein då gjere enn å setje seg i båten og legge i veg mot staden der dei ville tinga er?

Da vi kom ned fra steinrøysa og røsslyngen

og ble til et gatefolk

og satte gampene på stallen

og fikk syvmilskalosjene på og satte farten opp

ble det lettere for alle trøtte rygger,

selv om vi mistet alle luktene

av kløvereng og hestemøkk og kvae.

O.K – O.K.

——

Og da vi kledte gatene med stein og speilglass

fikk våre bein og muskler hvile litt

og alle trøtte tanker

drev vi på dør med trommer og basuner

og farvet lys.

O.K. – O.K.

—

-Rolf Jacobsen

Ut-

sett-

ing

I morgon skal eg lese, lære og kome i gang med studielivet. I dag går eg tur, et mat, drikk kaffi, ser film, høyrer musikk, pratar tull, badar (i badekar), og les om Stein Torleif Bjella:

Magne Johnsen på groove.no er i ekstase. Han plasserer Heidersmenn saman med Salmer Fra Kjøkkenet og Ut og Stjæle Hester som tiårets norske kulturuttrykk og kallar den “Årets plate i hele verden i 2009″:

http://www.groove.no/html/article/39186917.html

Kristoffer Schau har snakka med Bjella i si rekkje med kjøkkenbordintervju på halvtime.no

André Løyning har laga eit fint portrettintervju, berre fordi han var “nysjerrig”:

http://saftflaske.blogspot.com/2009/10/heidersmannen.html

Eg er nok litt svak for norskspråkleg musikk for tida. Har innsett at eg aldri kjem til å bli lei av Odd Nordstoga si Pilegrim-plate. Eg byrja endåtil omsider å like “Upp Gledjest Alle”, julelandeplaga til Thomas Kingo, omsett frå svensk til nynorsk av Elias Blix, framført av Nordstoga og ho der forferdelege, hovne kjerringa:

Eg blir rett og slett kvalm av å sjå den sjølvgode og kvalmande julekoselege smilinga ho driv med.

Fyren med hatt som spelar på ei slags el-fele, Daniel Sandén-Warg, har eg meir sansen for. Han snakkar ei blanding av svensk og sætesdøl, og høyrest verkeleg heilt vill ut!

Mest overraskande er det at eg faktisk, i alle fall heilt umiddelbart, likar godt Bodøværingane i Kråkesølv. Eg er eigentleg godt lei av slik indie-pindie musikk, og har ei merkeleg naturleg sperre mot alle dialektar nord for Trondheim, men det er noko sjarmerande med one-linerar som “Vi hadde innsikt, no e alt vendt ut” som gir meg tru på at dei kanskje kan lære meg å like nordlege dialekter.

Her har dei take away-show på Youngstorget:

Men John Olav Nilsen & Gjengen. Dei likar eg ikkje. Absolutt ikkje. Eg blir nesten like kvalm av dei som av Sissel Kyrkjebø.

(Tøffare enn dette har eg aldri vore, korkje før eller sidan).